Sjøen har alltid vært større enn oss. Den har gitt oss mat, handel og eventyr, men også frykt, tap og dramatiske historier. Kanskje er det nettopp derfor overtroen har fått så sterkt fotfeste blant seilfolk. Når man legger fra kai og overlater seg til vær og vind, søker man kontroll i det ukontrollerbare. Ritualer, symboler og uskrevne regler blir en naturlig del av sjømannskulturen.
For selv om vi i dag har både moderne navigasjonutstyr og presise værmeldinger, er det fortsatt noe med havet som ikke lar seg temme helt. Og da er det greit å ha noen gamle regler i bakhånd. Sånn bare i tilfelle.
Men hva er det egentlig som bringer ulykke om bord? Og hva bør du absolutt gjøre, eller unngå , før du setter seil?
Nytt navn på båten?
En av de mest seiglivede overtroene i sjøfarten handler om å bytte navn på en båt. Ifølge gammel sjømannstro er alle båtnavn skrevet inn i havgudenes store bok, ofte knyttet til Poseidon eller Neptun. Å endre navnet uten å informere de høyere makter, sies å være en direkte invitasjon til trøbbel.
Derfor har det utviklet seg egne ritualer for navnebytte. Det gamle navnet skal fjernes fullstendig, både fysisk og symbolsk. Ikke en skrue, et brodert håndkle eller en manual skal røpe det tidligere navnet. Deretter holdes gjerne en liten seremoni hvor man ofrer litt champagne til havet og ber om god seilas under nytt navn.
Er det strengt tatt nødvendig? Neppe. Er det hyggelig? Absolutt. Og innerst inne, tør du å la være?
Aldri plystre i vinden
Å plystre om bord er ifølge gammel overtro ensbetydende med å “kalle på vinden” – og ikke nødvendigvis den lette sommerbrisen du hadde sett for deg. Denne forestillingen stammer fra seilskutetiden, hvor vinden var både livsnødvendig fremdrift og en potensiell dødsdom. Å provosere naturkreftene ble sett på som unødvendig dumdristig.
Bananer på båten
Blant sportsfiskere, og mange seilere for øvrig, finnes det én matvare som er totalt bannlyst: bananer. Forklaringene er mange, og noen av dem har faktisk et snev av historisk logikk.
På gamle frakteskip råtnet bananlast raskt og kunne føre til sykdom. Giftige edderkopper og slanger kunne gjemme seg i klasene, til stor overraskelse for intetanende sjømenn. I tillegg måtte båter med bananlast seile raskt for å få varene frem i tide og fisket derfor ikke underveis. Resultatet var tomme garn og dårlig fangst.
Tilfeldigheter ble etter hvert til “bevis”, og plutselig var bananen selve syndebukken. I dag vet vi bedre, men mange lar likevel fruktskålen med bananer stå igjen på brygga. For sikkerhets skyld.
Kvinner om bord – ulykke eller lykke?
Dette er en klassiker fra sjøfartens mindre flatterende historiekapittel. I gamle dager mente mange at kvinner om bord brakte ulykke fordi de “distraherte” mannskapet. Samtidig finnes det en motsatt og nesten poetisk tradisjon: kvinner ble malt som gallionsfigurer på baugen for å blidgjøre havet og sikre trygg ferd.
Sannheten er naturligvis enkel. Havet bryr seg fint lite om kjønn. Men overtroen sier mye om datidens holdninger og minner oss om at ikke alle tradisjoner fortjener å overleve.
Fredag den 13.
Frykten for fredag den 13. er ikke unik for sjøfolk, men på havet har den fått ekstra kraft. En seiglivet myte forteller om et britisk skip kalt HMS Friday, som skal ha blitt sjøsatt på en fredag den 13. og deretter forsvunnet sporløst. Historikere finner ingen dokumentasjon på skipet, men historien lever videre som alle gode sjømyter.
Tradisjonelt har mange sjøfolk også vært skeptiske til å starte lange reiser på en fredag. Ifølge kristen tradisjon ble Jesus korsfestet på en fredag, og religiøs symbolikk smeltet sammen med sjømannslivets iboende usikkerhet.
Hva bringer lykke?
Heldigvis finnes det også ritualer som skal sikre hell og god seilas. Dåp med champagne over baugen er kanskje den mest kjente. Mange sverger også til en hestesko i salongen, en mynt under masten – en tradisjon som strekker seg helt tilbake til antikkens Hellas eller å alltid gå om bord med høyre fot først.
Felles for disse skikkene er ikke magi, men respekt. For båten. For havet og for reisen man legger ut på.
Hvorfor oppstår overtro?
Overtro oppstår ofte der risikoen er stor og kontrollen liten. Sjøfart har gjennom historien vært blant de farligste yrkene i verden. Før moderne navigasjon, værvarsling og sikkerhetsutstyr var marginene små, og konsekvensene brutale.
Når stormen kom og lynet slo ned, trengte man forklaringer. Og kanskje enda viktigere så trengte man håp. Overtro ga en følelse av kontroll. Gjør du de riktige tingene, går det bra. Bryter du reglene, kan det gå galt.
I dag vet vi bedre. Likevel banker de fleste av oss litt i cockpitbordet når vi snakker om problemfri seilas. Bare i tilfelle.
Tradisjon eller tull?
De fleste moderne seilere ler av tanken på at en banan kan senke båten. Samtidig er det noe fint med ritualene. De skaper gode historier og knytter oss til generasjoner før oss. Overtro er en del av sjøens kulturarv. Den minner oss om at havet alltid vil være større enn oss.
Kanskje tror du at overtro bare er noe tull. Men er du sikker og våger du å ta sjansen på det?
Kilder: Store norske leksikon (SNL) NRK Troms og Finnmark Norsk Fiskerinæring / norskfisk.no
