Tauverk er en av de mest grunnleggende, men ofte minst omtalte komponentene om bord i en seilbåt. Uansett om man seiler regatta, på langtur på verdenshavene eller hjemme i Oslofjorden, er funksjonen den samme: Tau skal overføre kraft, sikre kontroll og bidra til at båt og rigg fungerer effektivt og trygt. Riktig valg av tau gir bedre seilkontroll, enklere håndtering og mindre slitasje på på båt, rigg og seil. Feil valg kan føre til unødvendig strekk, dårlig friksjon, slitasje – og i verste fall ulykker og skader.

Denne artikkelen gir en praktisk og teknisk gjennomgang av de vanligste tau­typene brukt på moderne seilbåter, hvor de bør brukes, hva som er fordeler og ulemper – og når det er tid for å bytte dem ut.

De viktigste fibertypene i dagens tauverk

Polyester (PET) – den klassiske allrounderen

Polyestertau er det mest brukte tauverket på tur- og familiebåter i Norge, og regnes som en trygg og allsidig løsning for de fleste seilbåteiere. Materialet har vært en bærebjelke innen seilsporten siden 1950-tallet, og har fått ry på seg for å være både slitesterkt og pålitelig – en egenskap som har stått seg gjennom generasjoner av norske seilere.

Typiske bruksområder for polyestertau om bord er skjøter, fall, fortøyningstau, og ulike liner. Polyester egner seg godt til de fleste behov som skjøter, fall og trimmeliner, der det er ønskelig med et tau som gir litt fleksibilitet men likevel holder formen og ikke gir etter for mye. I tillegg er tauet mindre utsatt for å strekke seg enn for eksempel nylon, noe som gjør det lettere å holde jevn trim på seilet, særlig under skiftende forhold.

Fordelene med polyestertau er mange: Det er rimelig i innkjøp, lett å spleise og håndtere, og tåler både UV-stråling og saltvann bedre enn mange andre fibertyper. Tauet holder seg mykt over tid og er kjent for ikke å flise seg lett, noe som gir god komfort i hånden – en egenskap som setter ekstra pris på under lange dager ved roret eller på dekk.

Ulempene er at polyester har noe mer strekk enn moderne høyteknologiske fibre som Dyneema eller Spectra, noe som kan gi litt mindre presisjon og kontroll om man seiler aktivt eller regattaseiler. For de fleste turseilere er denne elastisiteten imidlertid positiv, da den beskytter utstyr mot rykk og demper belastningen på riggen. Over tid kan polyester bli litt stivt om det ikke vedlikeholdes, og det kan miste farge og styrke ved langvarig eksponering for sol og salt – men sammenlignet med alternativer holder det seg overraskende godt.

Totalt sett er polyestertau det naturlige valget for seilbåteiere som ønsker et pålitelig, brukervennlig og varig tauverk som fungerer i all slags vær og vann. Polyester leverer trygghet og forutsigbart og – og det er kanskje nettopp derfor det fortsatt regnes som den klassiske allrounderen om bord.

Polyamid (nylon) – sterk, men svært elastisk

Polyamid – eller nylon, som det ofte kalles i båtverdenen – utmerker seg ved å være langt mer elastisk enn polyester. Denne elastisiteten gjør at materialet egner seg dårlig som fall og skjøter, hvor presisjon og minimal strekk er viktig. Derimot er nylontau spesielt godt egnet til fortøyning, ankertau og andre situasjoner der tauet må håndtere store, plutselige krefter, slik som bølger eller vindkast.

Nylontau brukes ofte i havner, ved brygger og på steder der båten utsettes for bevegelser og rykk. Tauets evne til å absorbere støt motvirker slitasje og belastning på både båt og fester, og reduserer risikoen for skader på utstyr. Dette gjør nylon til et foretrukket valg for fortøyningstrosser, ankertau og til nød tauverk som skal ta opp mye energi over tid.

Den store fordelen er altså at polyamid absorberer støt og rykk, noe som gir en skånsom og sikker fortøyning. Ulempen er at materialet svekkes av sollys over tid og kan bli stivt, spesielt hvis det brukes i områder med mye UV-stråling eller ikke blir skylt for salt og skitt etter bruk.

Nylontau er også populært som ekstra sikkerhetsline, slepetau og til bruk i ulike nødssituasjoner der det er behov for tau som kan håndtere stor dynamisk belastning. Samtidig er det viktig å huske at tauet bør inspiseres jevnlig, byttes ut ved tegn til slitasje eller stivhet, og oppbevares tørt og mørkt når det ikke er i bruk, for å forlenge levetiden.

Dyneema høy styrke og minimal strekk og best prestasjon

Dyneema har på kort tid etablert seg som gullstandarden innen moderne tauverk, og det er enkelt å forstå hvorfor denne syntetiske fiberen har fått så stor utbredelse både blant turseilere og regattaseilere. Dyneema er basert på UHMWPE (Ultra High Molecular Weight Polyethylene) og utmerker seg med ekstrem styrke i forhold til vekt, nærmest ingen strekk og høy motstand mot fukt, salt og UV-stråling. Disse egenskapene gjør at tau av Dyneema gir presis kontroll, raske responser og opprettholder optimal seilform, spesielt når nøyaktig trim er viktig. Fiberen er dessuten lett, flyter i vann og gir lav vekt høyt i riggen, noe som forbedrer stabiliteten og ytelsen til båten. Tynnere tau kan benyttes uten at det går på bekostning av styrken, og den lange levetiden gjør Dyneema-tau til et pålitelig valg, også for aktive og langseilende båter.

Bruksområder

Dyneema-tau brukes ofte som fall til storseil, genua og spinnaker, der styrke og lav strekk gir presis kontroll av seilene.

Skjøter, som gjerne har Dyneema-kjerne med polyesterstrømpe, gir både høy slitestyrke og et behagelig grep, spesielt når tauet håndteres mye under seiling.

For justering av seilformen benyttes Dyneema i liner som Cunningham, kick, uthal og revliner, der nøyaktig trim og rask respons er avgjørende for optimal ytelse.

Ikke alt er rosenrødt

Samtidig har Dyneema noen ulemper: materialet er følsomt for slitasje mot skarpe kanter og høy friksjon, og prisen ligger over tradisjonelt polyester-tauverk. Ved konstant høy belastning kan tauet dessuten bli permanent lengre, såkalt creep. For mange turbåter vil en kombinasjon av Dyneema-kjerne og polyesterstrømpe gi den beste balansen mellom styrke, komfort og slitestyrke. Dermed er Dyneema velegnet for de som ønsker lav vekt, presis seiltrim og pålitelig tauverk – enten det gjelder fall, skjøter, kontrolliner eller løfte- og sikkerhetsutstyr om bord.

Aramid (Kevlar, Technora m.fl.) – lav strekk for spesialbruk

Aramidtau, ofte kjent under merkenavn som Kevlar og Technora, representerer det ypperste av high-tech tauverk og brukes hovedsakelig når kompromissløs ytelse er avgjørende. Disse fibrene har ekstremt lav strekk og høy styrke i forhold til vekt, noe som gir svært presis kontroll og minimale tap under belastning. Dette gjør dem ideelle for regattabåter og avanserte racingprosjekter der hver centimeter teller og hvor optimal seilform og rask respons gir konkurransefortrinn.

Sammenlignet med Dyneema og polyester, er aramid betydelig dyrere og mer krevende å håndtere. Tau av aramid tåler lite bøying og gjentatt knekking, og de kan miste styrke raskt hvis de utsettes for mye sollys eller slitasje mot skarpe kanter. Derfor krever disse tauene hyppigere inspeksjon og vedlikehold. Likevel er de uunnværlige i situasjoner hvor maksimal presisjon og minimal strekk er viktigst, for eksempel i spesialfall, vant eller kontrolliner på Grand Prix-nivå. Enkelte regattalag velger aramid kun til de mest kritiske applikasjonene, nettopp for å utnytte materialets ekstreme egenskaper, selv om det betyr at tauene må byttes ut oftere enn vanlige tauverk.

For turseilere og fritidsseilere er det sjelden nødvendig å investere i aramidtau, da andre materialer som Dyneema gir tilstrekkelig ytelse til en lavere pris og med langt enklere vedlikehold. Men for den som virkelig skal presse båten til det ytterste – og hvor marginene mellom seier og tap kan avgjøres av små detaljer – kan aramid være akkurat det som skal til for å sikre optimal prestasjon på banen.

Riktig tau på riktig sted

Riktig tauvalg handler om å matche materiale med funksjon:

• Fall: Dyneema-kjerne med polyesterstrømpe gir presis trim, lav strekk og god slitasjestyrke.
• Skjøter: Polyester fungerer svært godt, men en Dyneema-blanding gir lavere vekt og bedre respons.
• Spinnakerskjøter: Lett polyester eller Dyneema-blanding for minimal hengende vekt i lett vind.
• Fortøyning: Polyamid for støtdemping og trygghet i vindkast.
• Ankertau: Polyamid er standard grunnet god elastisitet.
• Kontrolliner og barberhaul: Ren Dyneema for minimal strekk og presis justering.

Slitasje – hva du bør se etter

Tauverk blir ofte mest slitt i avlastere, blokker og vinsjer, spesielt om bord på seilbåter i Norge hvor tauene brukes hyppig under varierende værforhold. Det er derfor viktig å oppdage tidlige tegn på slitasje, som for eksempel flisete eller lodden strømpe, misfarging eller stivhet, synlig eller skadet kjerne, ujevn diameter, eller tau som glir i avlastere. Tau varsler nesten alltid før det ryker, og regelmessig inspeksjon kan forhindre uønskede situasjoner.

Når bør tau byttes?

Selv om alderen på tauverket kan gi en viss pekepinn, er det tilstanden som er avgjørende for når det bør byttes ut. Faktorer som hyppig bruk, eksponering for sollys, saltvann og belastning vil alle kunne redusere tauets levetid betydelig. For eksempel har fall vanligvis en levetid på mellom fem og ti år, mens skjøter bør byttes ut etter fem til åtte år. Fortøyninger holder gjerne i fem til syv år, og high-tech regattatau bør byttes allerede etter to til fem år. Hvis tauet brukes sjelden og oppbevares tørt, kan det vare betydelig lenger, mens tau som ofte belastes i avlastere kan bli utslitt på halve tiden.

Enkle tiltak for lengre levetid

Det finnes flere enkle og effektive tiltak som kan forlenge levetiden på tauverket om bord. Ved å bytte enden på fallene innimellom, fordeles belastningen jevnere, noe som bidrar til at tauet varer lenger. Å bruke tauposer gir god beskyttelse mot skadelig UV-stråling fra solen. Etter lengre turer er det lurt å skylle tauene i ferskvann for å fjerne salt, sand og smuss. Det er også viktig å unngå overoppheting i vinsjene ved rask utsetting, da varme kan skade tauet. Til slutt bør man ikke velge for tynne tau, da komfort og godt grep er viktigere enn lav vekt for de aller fleste seilere.

Ta vare på tauet – for sikker og god seiling

Riktig tauverk bidrar til tryggere, mer effektiv og mer behagelig seiling. De fleste norske seilere klarer seg svært godt med en kombinasjon av polyester og Dyneema, der de mest belastede linene får en kjerne av HMPE og en slitesterk polyesterstrømpe. Polyamid brukes der støtdemping er viktig, mens aramid forbeholdes spesialbruk.

Tau er en ferskvare. Å velge riktig type – og å følge med på tilstanden – merkes hver gang du heiser seil, justerer trimmen eller legger båten trygt til kai.

Kilder: Robeline, Poly Ropes